Behandling av hjernerystelse
En hjernerystelse er en mild traumatisk hjerneskade som oftest går over i løpet av få uker. Ny forskning viser at tidlig, forsiktig aktivitet gir raskere bedring enn streng hvile. Her får du oppdatert informasjon om hva du bør, og ikke bør gjøre etter en hjernerystelse.
Hva er en hjernerystelse?
Hjernerystelse (commotio cerebri) skyldes et slag mot hodet eller kroppen som gjør at hjernen beveger seg inne i hodeskallen. Vanlige symptomer er hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, lys- og lydømhet, og vansker med konsentrasjon og hukommelse. Symptomene varer som oftest noen dager til få uker, men kan hos noen bli langvarige. Varer plagene lengre en 4 uker kalles det post commotio syndrom (PCS-syndrom) [1].
Kort hvile, deretter gradvis aktivitet
De første 24–48 timene etter skaden bør du ta det rolig. Unngå hard fysisk aktivitet og krevende tenkeoppgaver. Det er viktig å påpeke at total hvile i mørkt rom over flere dager ikke lenger er anbefalt.
Etter et par døgn kan du gradvis begynne med lette aktiviteter, som korte turer, rolige samtaler og enkle gjøremål. Forskning viser at tidlig, forsiktig aktivitet kan forkorte restitusjonstiden og redusere risikoen for langvarige plager [1,2,6].
Behandling tilpasses symptomene dine
Ingen hjernerystelse er helt lik. Noen får mest vondt i nakken, mens andre kan slite med balanse eller svimmelhet. Derfor bør behandlingen være individuelt tilpasset.
En behandler med kompetanse på dette kan hjelpe med:
· Vestibulær/nevrologisk rehabiliteringstrening
· Aktivitetstilpassede øvelser/Buffalo treadmill-test
· Nakkeøvelser
· Gradvis kognitiv tilbakeføring til jobb eller skole
· Undersøke for krystallsyke som er langt vanligere å få etter hodetraume enn man trodde tidligere.
Ved langvarige plager kan det være nyttig med tverrfaglig oppfølging hos lege, kiropraktor, fysioterapeut, psykolog eller annen behandler med kompetanse på dette [3,4,8].
Skjermbruk
Etter en hjernerystelse kan lys og skjermer forverre symptomene. De første 1–2 døgnene kan det derfor være lurt å begrense skjermbruk.
Etter dette kan du prøve deg frem:
· Reduser lysstyrke og kontrast på skjermen
· Ta pauser hver 20–30 minutt eller oftere
· Se rolige programmer og unngå raske klipp
Full skjermpause over lengre tid er sjelden nødvendig. Det viktigste er å lytte til kroppen. Nyere studier viser at moderat skjermbruk ikke forlenger restitusjonstiden [5].
Lett trening hjelper hjernen
Etter 2–3 dager kan du starte med rolig fysisk aktivitet, som gåturer eller sykling i lavt tempo. Aktivitet under «symptomgrensen» kan hjelpe hjernen til å hente seg inn raskere [2,6,7,10]. Øk gradvis, og stopp dersom symptomene øker merkbart. For idrettsutøvere gjelder en trinnvis «Return to Play»-plan med minst ett døgn per steg [1].
Når bør du kontakte lege?
Du bør søke medisinsk hjelp dersom du:
· får sterk hodepine, oppkast, besvimelse eller kramper
· merker forverring etter de første dagene
· fortsatt har symptomer etter to uker
Langvarige plager bør vurderes av helsepersonell som har erfaring med hjernerystelsesrehabilitering [3,9]. Vi på balansehuset har god kompetanse på dette og tilbyr buffalo treadmilltest, nevrologisk rehabilitering og behandling av krystallsyke. Vi jobber tverrfaglig med fastlege og annet helsepersonell for å minimere langvarige plager.
.png)
Les mer
🔹 Helsenorge.no, råd ved hjernerystelse
🔹 Norsk Hjernerystelsesforening
Skrevet av
Elisabeth Espedal
Nevrokiropraktor MNKF, DACNB
Svimmelhet og nevrologisk rehabilitering
Balansehuset
Referanser
1. McCrory P, Patricios J, Dvořák J, et al. Consensus statement on concussion in sport: the 6th International Conference on Concussion in Sport—Amsterdam, October 2022. Br J Sports Med. 2023;57(11):695-711.
2. Leddy JJ, Haider MN, Ellis MJ, et al. Early Subthreshold Aerobic Exercise for Sport-Related Concussion: A Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2021;4(1):e2034859.
3. Silverberg ND, Iverson GL. Management of concussion and mild traumatic brain injury: a synthesis of practice guidelines. Arch Clin Neuropsychol. 2022;37(3):495-509.
4. Galeno E, Arrigo A, Prati PD, et al. Effectiveness of Vestibular Rehabilitation after Concussion: Systematic Review. Front Neurol. 2022;13:9819464.
5. Macnow T, Dillon L, Raymont V. Effect of Screen Time on Recovery From Concussion. Pediatrics. 2021;148(5):e2022056835.
6. Hutchison MG, Mainwaring LM, Comper P, Richards D. Randomized Controlled Trial of Early Aerobic Exercise Following Sport-Related Concussion. Sports Med. 2022;52(9):2017-2030.
7. Powell C, McCaulley B, Brosky ZS, Stephenson T, Hassen-Miller A. The effect of aerobic exercise on adolescent athletes post-concussion: a systematic review and meta-analysis. Clin Rehabil. 2020;34(6):743-754.
8. Babula G, Bussières AE, Swaine B, et al. Vestibular Rehabilitation as an Early Intervention in Sport-Related Concussion: A Narrative Review. Brain Inj. 2023;37(4):612-620.
9. Broglio SP, Collins MW, Williams RM, Mucha A, Kontos AP. Current and emerging rehabilitation for concussion: A review of the literature. Br J Sports Med. 2015;49(12):879-885.
10. Connell ME, Lawrence DW, Thornton JD. Effect of aerobic exercise on symptom burden and quality of life in adults with persistent post-concussion symptoms (PPCS): a pilot randomized trial. Brain Inj. 2023;37(8):1185-1193.